Til døden, til lyset, til alt som er skjult I tåken, skogen og isen

Vårvindar friska

Natt til jule, svarte skyer I et skrik av gråt og klager for å rive hjertet

Den svartedauden I skogene I hel, isen på kroppene til tusen ånder som er bestemt for jorden

I nattens stillhet

Hårsangen

Han hadde hvite øyne og hersket over en verden av is. Rundt hennes eneste grener, steiner og en blendende glød fra den mørkeste tåken